Europa er avhengig av amerikansk innovasjon og teknologi, men må i større grad lære å stå på egne ben fremover når det gjelder forsvar, skriver Carl Bildt, tidligere statsminister i Sverige, i en artikkel i Dagens Industri. Utvikling av nye teknologiske produkter og tjenester skjer fortere enn noen gang, og amerikanerne er ikke villig til å dele teknologi med alle, blant annet kinesiske selskaper. Ei heller kan amerikanske selskaper fritt kjøpe teknologi fra Kina. Det er et race om hvem som først klarer å utvikle løsninger som kan skaleres og brukes av konsumenter, bedrifter og offentlige etater.
Det som imidlertid bekymrer en forvalter av nordiske aksjer, er verdsettelse. Ikke det at vi ikke har sett dette før; dotcom perioden rundt årtusenskiftet er et godt eksempel hvor optimismen tok overhånd og kontantstrømmene uteble. Noe som medførte en betydelig nedgang på verdens børser.
Før
For 25 år siden reiste jeg rundt i Afrika for å besøke gruveselskaper. I en diamantgruve i Botswana som tilhørte De Beers var beskjeden klar; mistet du en kulepenn på bakken, måtte du be en av vaktene om å plukke den opp. Det var liten sjanse for å finne en diamant, men hvis man gjorde det, ville verdien være svært høy.
Slik er det også litt i kappløpet om å utvikle en digital infrastruktur for fremtiden. Hvilke selskaper blir fremtidens Nvidia eller Microsoft? Verdien av å kunne identifisere og investere i disse selskapene vil være formidabel. En tilnærming kan derfor være å investere i svært mange nyere selskaper, nærmest på idestadiet, men med potensiale for å kunne utvikle nye teknologier. Se bare på dotcom-perioden. Etterpå fikk vi internett og smarttelefoner. Begge må kunne sies å ha forandret måten vi jobber, og egentlig hvordan vi har innrettet livene våre.
Nå
Børsnoterte selskaper er opptatt av kunstig intelligens for å kunne identifisere anvendelsesområder som vil gi besparelser og vekst. Lønnsomheten i mange bransjer vil påvirkes uten at man egentlig helt vet hva avkastningen på svært høye investeringer blir. Etter kapitalutvidelser er forholdsvis nye selskaper som OpenAI, SpaceX og Antropic allerede blant verdens mest verdifulle selskaper. En annen ting som er nytt er at etablerte lønnsomme selskaper nå utsteder aksjer for å kunne investere ytterligere i kunstig intelligens, ofte ved å kjøpe mindre eierposter i andre selskaper. Eksempler på dette er Alphabet, Meta og Microsoft. Når disse emisjonen blir så store vil det legge press på aksjemarkedet generelt; altså at investorer selger aksjer i andre selskaper for å delta.
Tilpasning
I porteføljen til Landkreditt Norden Utbytte er det mange selskaper som investerer i kunstig intelligens, men felles for dem er en mer etablert markedsposisjon og allerede eksisterende kontantstrøm. For selskaper innen helse, industri og it kan verdsettelsen også her være krevende, men høy forutsigbar vekst kombinert med god lønnsomhet blir ofte belønnet med høy pris. I det siste har jeg hatt søkelys på selskaper som allerede har avanserte produkter og tjenester. Eksempler er selskaper som ABB, Alfa Laval og Ericsson. Idéen er at selv om kunstig intelligens vil påvirke strukturen i mange bransjer, skal produktene eller tjenestene også produseres og installeres av selskaper som innehar høy teknologisk kompetanse.
